fine plater fra 2009 del 1

fure plater, i tilfeldig rekkefølge(bortsett fra jj som var fineste platen i fjor):



jj- jj n° 2
Så de live på phonofestivalen, skulle egentlig se AU(som var fort glemt), liveopptredenen deres var kanskje vel egentlig ganske tam. Vokalisten ser ut som hun synger i Gåte og hun hadde med seg to Bez(fra happy mondays)-lookalikes og det er hele "live showet". Men så fort jeg klarte å se forbi "laptop"-opptredenen viste musikken at dette bandet har noe spesielt ved seg. De er utgitt på plateselskapet til mine helter i The Tough Alliance, som musikalsk ikke er langt unna jj i sound dog mer dansbart mo jj sine ballader. jj får frem fjortisen i meg som gjemte seg under den varme dynen med en fin bok, og drømte seg bort med tanker om Jenten med stor J.








Bat For Lashes - Two suns

Greit, det høres kanskje vel likt ut som Tori Amos ved første lytting, men låtene er bunnsolide så da gjør det absolutt ingenting. Platen har en fantastisk produksjon takket være faultline som til vanlig lager musikk innenfor elektronika/idm båsen, men har laget noen fine popsanger med blant annet Michael Stipe og Joseph Arthur(fin version av Wild Horses. Et stort pluss er det også at låten Daniel handler om Karate Kid(Daniel LaRusso om jeg husker riktig). Alle som synger om karate kid er tøffe i min bok.














Dirty Projectors- Bitte Orca

Jeg vet ikke hva eg skal skrive om Dirty P. har forsøkt mange ganger før...
eh, jeg klarer faktisk ikke å beskrive musikken utover at det en fyr som synger stygt sammen med tre jenter som synger nydelige harmonier til han stygg-pene sang. Det er iallefall veldig nedstrippet pop musikk som mangler pop-appell. Funfact: frontfigur Dave Longstreth spiller ofte med gitaren opp-ned.






Antony & the Johnsons- The Crying Light

Antony er blitt voksen, selvsikker og miljøaktivist. Borte er de selvdestruktive tekstene om kjønn og seksualitet. Istedet er det den mystiske naturen Antony synger om. Under konserten i Grieghallen i fjor snakket han stort sett om naturen i lange og svært naive vendinger, moderjord og slikt som bare ekte storby mennesker kan snakke om. Og om et tre som snakket til han... Men platen har blitt nydelig iallefall.